En film om fem gode råd til årsrapporten

Fem råd for å lykkes med årsrapporten

For oss er det inspirerende og å få jobbe med kunder som har ambisjoner for egen årsrapport. Farmandprisen er et godt bevis på at de lykkes.

AF Gruppen vant sølv i Farmandsprisens kategori Børsnoterte selskaper for sin årsrapport 2019.  Opplysningsvesenets fond (OVF) fikk sølv i kategorien Beste idé og design. Fete Typer gratulerer! 

Tidsskriftet Farmand ble stiftet i 1891, og regnes som «Nordens første forretningsblad». Hvert år siden 1955 er Farmandprisen blitt delt ut til «det norske aktieselskab» som kunne fremvise den beste og mest komplette årsrapport.

Etter at Farmand gikk inn i 1988 overtok først Økonomisk Rapport, og deretter Farmand, som sekretariatet for Farmandprisen. Farmandprisen Beste nettsted har vært delt ut siden 2006 og er bygget rundt samme konsept som årsrapportkonkurransen. Det blir nominert fem deltakere i de ulike klassene og de tre beste blir premiert.

I henhold til Farmandprisens statutter kan ikke jurymedlemmer være med å evaluere enkeltrapporter eller nettsider dersom de er, eller kan tenkes å være, inhabile. Juryene skal ha mellom tre og seks medlemmer, og minimum tre må være til stede for at en jury skal være beslutningsdyktig.

Farmandprisen

Laravel er et verktøy til bygging av webapplikasjoner. Det er i sterk utvikling og tilbyr nye versjoner årlig, med stadig mer fleksible og sikre løsninger.

Laravel tilbyr stor fleksibilitet både med hensyn til utseende og funksjon og har nærmest uendelig mange løsninger. Fete typer kan sette opp grensesnittet for arbeid med innhold. Deretter er det helt opp til kunden å bestemme hvordan nettsiden skal se ut. Her er det bare fantasien som setter grenser!

Fete typer har benyttet Laravel både til sette store innholdstunge løsninger som 

Laravel er et raskt og fleksibelt utgangspunkt som kan bygges ut i det uendelige

Laravel er bygger på åpne kildekoder, og det er ingen lisenskostnader

Laravel er sikkert. Det ikke mulig å hacke rammeverket

Flere prosjekter der vi har brukt Laravel:

NTB sitt admingrensesnitt er bygget i Laravel, og React er brukt til front-end.

Laravel

Craft skiller seg ut fra andre løsninger basert på åpen programvare ved at du her, til en lav pris, kan kjøpe en kommersiell lisens som dekker kostnadene til videre utvikling. Ettersom kjernen i Craft er stabil, skalerer godt og åpner for at utvikler selv bestemmer hvordan Craft benyttes, er behovet for ferdige plugins og community, som kjennetegner andre lignende CMS (Wordpress, Drupal, eZ Publish m.fl.), ikke tilstede på samme måte med Craft.

Craft har gjennom inntektene fra lisenssalg kunnet drive en lønnsom bedrift, som har klart seg uten bistand fra investorer eller annen inntekt utenom. Utviklerne hos Craft går for å være blant industriens dyktigste, og rendyrker arbeid med kjernen av løsningen.

Craft CMS skiller seg i hovedsak fra andre CMS på to måter: gjennom fleksibilitet og ved separasjon av design og kode.

Fleksibiliteten i Craft fremkommer som et gjennomarbeidet design som gjør det mulig å støtte flest mulig ulike typer nettsteder, uten at det legges føringer på oppbygging og utseende. Spesielt den svært brukervennlige og godt gjennomførte oppbyggingen av innholdstyper og felter gjør at Craft skiller seg ut. Det er enkelt å legge til nye innholdstyper (som VIP-artikler, personer, bilder til gallerier eller lignende) og felter. Drupal har en lignende tankegang, men er tyngre og mer komplisert, spesielt med tanke på theming. I WordPress kan dette gjøres kun ved hjelp av ekstra plugins, som ikke er like godt støttet i resten av WordPress-systemet.

Separasjon av design og kode er et prinsipp som de færreste rammeverk og systemer får til på en god måte. I WordPress, og til en viss grad Drupal, styrer både core og plugins hvilken HTML og CSS som skrives ut, og mye av funksjonaliteten på siden legges inn i themet. Dette medfører at det blir vanskeligere å få vist ulike typer innhold med den oppbyggingen og designet man helst ønsker, og det er også vanskelig å få endret utseende/theme på et nettsted, siden en stor del av den viktigste funksjonaliteten ligger i theme.

Craft løser dette ved å fullstendig droppe tanken om “themes”. I Craft fungerer publiseringsløsningen som et mer fristilt admin-system, og utviklerne velger selv på hvilken måte innholdet skal vises frem. Hverken plugins eller Craft core bestemmer noe om HTML eller annet på siden, noe som gjør det lett å eksempelvis endre layout i ettertid eller tilgjengeliggjøre data i et REST-API med JSON. Separasjonen er allikevel løst slik at den ikke går utover brukervennligheten for administratorer, som fortsatt har tilgang til forhåndsvisning, live-publisering og annet.

Craft er utviklet med den hensikt å gjøre arbeidet til produsenten av innholdet enklest mulig. Du kan enkelt administrere nettstedet gjennom de samme prinsippene som i andre løsninger, men har en utvidet funksjonalitet som gjør det mulig å bygge layout, innholdstyper, multimedia og liknende, uten store kostnader på utvikling.

Funksjoner som forhåndsvisning, endring i innhold, opplastning av medier med mer, er gjort på en elegant og naturlig måte. Craft har også tatt et steg videre i forhold til frontend redigering, der brukeren ser alle endringer som gjøres i sanntid, før publisering.

Grensesnittet har gode kontraster, god naturlig flyt frem til viktig funksjonalitet, og tilbyr en måte å redigere på som er likner metoder den som publiserer er vant til fra før. Med Craft er det også enklere å publisere innhold vi gjennom andre enheter som smarttelefon eller nettbrett.

Craft er et sikkert og godt oppdatert CMS

Administrasjonsgrensesnittet i Craft er veldig tydelig og oversiktlig, og enkelt å drifte også etter lansering

Med Craft har du stor fleksibilitet og frihet når det kommer til hva du kan gjøre i front-end, og du får lite behov for plugins

Besøk Politiets Fellesforbund sin nettside her

Craft

Målrettet budskap, lite tekst og gode bilder.

Der har du grunnoppskriften på en bedre presentasjon. 

Vi har opplevd det alle sammen: endeløse presentasjoner med punktlister, tabeller eller store tekstmengder. Eller en foredragsholder som bruker PowerPoint som huskelapp og sier mer eller mindre det samme som står på skjermen. Ikke bare er det gørr kjedelig å være tilhører til sånne presentasjoner, men sjansene er gode for at foredraget går i glemmeboken også. Det er rett og slett dårlig kommunikasjon.

Hvis du skal lage en presentasjon som blir husket, må du tenke på PowerPoint (eller et annet presentasjonsverktøy) som et bildemedium. Du bør ha så lite tekst som mulig på lysbildene, og heller bruke bilder, illustrasjoner animasjoner eller film. Den amerikanske markedsføringsguruen 

 mener et enkelt lysbilde aldri bør inneholde mer enn seks ord. Selv om det kanskje er i strengeste laget, er det et godt prinsipp å ha i bakhodet. Grunnen er at lysbildet ikke skal konkurrere med det du sier, men heller forsterke og understreke budskapet.

Når du holder en presentasjon er det gjerne for å «selge» noe — enten et produkt, en idé eller et synspunkt. Og når du skal overtale eller overbevise noen, er det en god idé å lene deg på 

: logos (sakens fakta), ethos (talerens troverdighet) og pathos (tilhørerens følelser). Eller sagt på en annen måte: for et overbevisende budskap trenger du å ha med både 

. Det er gode grunner til at denne flere tusen år gamle modellen fremdeles fungerer. Hjernen vår er nemlig konstruert slik at den trenger flere typer stimuli.

, som en stor valnøtt. Veldig forenklet kan vi si at den venstre hjernehalvdelen er litt mer mer analytisk eller logisk, mens den høyre er mer helhetlig og visuell. Språkfunksjonen er også lokalisert i venstre hjernehalvdel. Det er (heldigvis) en solid forbindelse (corpus callosum) mellom de to hjernehalvdelene, noe som gjør at hjernen kan sette sammen inntrykk fra begge hjernehalvdeler til en helhet. Hvis du greier å snakke til begge hjernehalvdeler samtidig er sjansene større for at du når fram med budskapet, og at det blir husket. De visuelle og verbale virkemidlene forsterker hverandre i en god presentasjon. Har du derimot en presentasjon med mye tekst, samtidig som du snakker, jobber den venstre hjernehalvdelen overtid. Tilhøreren prøver å få med seg hva som blir sagt, samtidig som han eller hun prøver å lese det som står på skjermen. Den fungerer dårlig.

Aristoteles hadde neppe kunnskap om de to hjernehalvdelenes funksjoner, men han visste meget godt at hvis du skal overtale eller overbevise noen, må du snakke til både hode og hjerte, intellekt og følelser. Dette er også grunnleggende i moderne kommunikasjonsteori, og godt belagt i sosialpsykologisk forskning. Skal ren faktainformasjon fungere, må mottakeren allerede være både engasjert og motivert for budskapet ditt. De fleste som står foran en tilhørerskare har nok en mer utfordrende oppgave. De skal nettopp overbevise noen som kanskje ikke er interessert, ikke har kunnskap eller er kritiske.

Følger vi retorikkens prinsipper (og det er lurt) bør en presentasjon også ha en riktig oppbygging, med innledning (exordium), saksfremstilling (narrativ), argumentasjon (argumentatio) og oppsummering (peroratio). Tanken er at tilhøreren skal overbevises ved å bli ledet gjennom et resonnement. Denne modellen er ganske lik “fisken” som mange kjenner fra skolen: Historien din må ha et hode, en kropp og en hale.

Som foredragsholder, er du også en del av den ikke-verbale kommunikasjonen. Noen foredragsholdere gjør maksimalt ut av det og bruker oppsiktsvekkende klær, frisyrer eller props på scenen. I mange tilfeller står de da i veien for sitt eget budskap. Det klokeste er trolig å velge ganske nøytrale klær, og ikke hoppe og sprette for mye rundt på scenen. Tenk på Apple-grunnlegger Steve Jobs i sort pologenser og jeans, med tydelige budskap og sterke, visuelle presentasjoner.

En god presentasjon krever planlegging og øvelse. En god huskeregel er å bruke en tredjedel av tiden på innsamling av informasjon, en tredjedel på selve innholdet og en tredjedel på å øve på presentasjonen. Men først av alt må du vite hvem du snakker til og hva du ønsker å si. Det hjelper ikke hvor god presentasjonen eller fremføringen din er hvis du ikke har de rette tilhørerne.

Det er ikke sånn at du må ha en PowerPoint-presentasjon for å holde et foredrag. Hvis ikke du kan lage en god nok presentasjon er det kanskje like greit å la det være — eller be noen om hjelp. Er du en god foredragsholder kan du også holde et foredrag uten visuelle hjelpemidler — det er det tusenårige tradisjoner for.

De fleste som holder foredrag representerer gjerne en organisasjon eller en virksomhet. Det betyr også at presentasjonen bidrar til å bygge eller svekke virksomhetens omdømme. Det er ikke sånn at en dårlig presentasjon er en katastrofe for en virksomhet, men skjer det for ofte blir det etterlatte inntrykket litt lurvete. De fleste virksomheter har ferdige PowerPointmaler som kan gi et profesjonelt inntrykk, men det hjelper deg bare et stykke på vei. Du må fremdeles ha et gjennomtenkt forhold til budskap, målgrupper og bruk av visuelle hjelpemidler.

Noen har sagt at “en dårlig presentasjon er som et slapt håndtrykk”. Det vil du vel ikke være bekjent av?

Artikkelen ble først publisert i Medium, og kan leses også her

Lag en uforglemmelig presentasjon 

De alle fleste virksomheter har en eller annen form for årsrapport. For børsnoterte selskaper er årsrapporten en forpliktelse overfor aksjonærene, og offentlige virksomheter må rapportere til staten ved sitt eierdepartement. For frivillige organisasjoner er årsrapporten styrets rapport til årsmøtet om hva som har skjedd i virksomheten siste år. Store bedrifter har i tillegg en forpliktelse til å komme med en redegjørelse om samfunnsansvar.

De formelle kravene kan oppfylles med ganske enkle rapporter, men mange velger å bruke årsrapporten til å profilere virksomheten overfor bredere grupper. Skal årsrapporten fungere som kommunikasjonskanal, er det flere ting du bør tenke på.

Som med alle kommunikasjonstiltak er det viktig å ha en målgruppe for øyet når du utformer både innhold og visuelt uttrykk. Henvender du deg til bredere målgrupper som ikke kjenner virksomheten fra før, krever det andre virkemidler enn om det bare er styret eller årsmøtet som skal lese den. «Alle» er ingen målgruppe — vær mer spesifikk.

Årsrapporten er en fin anledning til en bred presentasjon av virksomheten, fakta og viktige hendelser i året som har gått. I økende grad rapporterer virksomheter også om hvordan de jobber med miljø, klima og samfunnsansvar. Rapporteringen bør gjerne skje i henhold til 

UN Global Compacts Global Reporting Initiative (GRI)

. I tillegg til den formelle informasjonen i regnskap og beretning, kan årsrapporten inneholde artikler, intervjuer, notiser, småstoff, grafikk mv. I den redaksjonelle delen er det viktig å bruke redaksjonelle virkemidler som gjør årsrapporten innbydende og leservennlig: gode overskrifter og ingresser, faktabokser, bildetekster, grafikk og illustrasjoner.

Skal du lage en ordentlig gjennomarbeidet årsrapport er det viktig å tenke idé og konsept fra starten av. Skal det være en nøktern og saklig rapport, eller skal du formidle en mykere side ved virksomheten ved å presentere mennesker? Er det i så fall direktørene eller de ansatte som skal profilere selskapet? Overfor potensielle jobbsøkere kan årsrapporten være en fin anledning til omdømmebygging eller 

. Hvem er dere? Hva vil dere? Hvorfor er dere en attraktiv arbeidsplass?

Infografikk er et effektivt visuelt verktøy for å kommunisere kompliserte fakta og sammenhenger. Det er viktig å legge vekt på at infografikken ikke bare blir et rent illustrasjonselement, men bidrar til å gjøre vanskelige budskap lettere å forstå for mottakeren. Ikke uten grunn kalles ofte infografikk 

. Grafikken brukes til å visualisere noe som er krevende å formidle bare med ord.

Bilder og illustrasjoner skal brukes til å underbygge det tekstlige innholdet. Bilder kan brukes både som profilerende illustrasjonselementer eller som redaksjonelle virkemidler. Uansett hvordan du skal bruke bilder i årsrapporten, bør bildebruken og bildestilen henge sammen med det overordnede konseptet for årsrapporten.

For noen år siden var det mange som mente at årsrapporten var en opplagt kandidat for digitalisering og publisering på nett, men utviklingen har ikke gått entydig i den retningen. Det er trolig flere grunner til det. Investorer i børsnoterte selskaper vil ofte ha en trykket årsrapport fordi den ikke kan «tukles» med i etterkant. En trykket årsrapport er også et fint visittkort for virksomheten, og også mer leservennlig for den som skal lese lengre tekster. Mange virksomheter lager derfor både en trykket årsrapport samtidig som de legger hele eller deler av årsrapporten ut på nett. Den digitale løsningen kan være alt fra en PDF til et eget nettsted for årsrapporten.

For mange blir årsrapporten et praktisk oppslagsverk for fakta om virksomheten. Hvor mange ansatte er vi? Hva er omsetningen og resultatet? Hva skjedde i fjor — og når skjedde det? Nettopp det at årsrapporten er fasiten for fjoråret, gjør at den er et velegnet utgangspunkt for presentasjoner, eller for en animasjonsfilm til bruk i sosiale medier. Noen virksomheter lager også korte filmsnutter til bruk i sosiale medier med utgangspunkt i årsrapporten. Nøkkelen til å få mest mulig ut av årsrapporten er uansett å planlegge godt — og starte tidlig.

Mange virksomheter deltar i konkurransen om den årlige Farmandprisen for årsrapporter. Det er flere klasser for både digitale og trykte årsrapporter. Den gjeveste prisen for 

 ble i 2018 vunnet av AF-gruppen, utarbeidet i samarbeid med Fete typer. I tillegg til heder og ære, gir Farmandprisen også en læringseffekt. Deltakere i konkurransen får en tilbakemelding fra juryen. I tillegg er det mye å lære av å studere de beste…

404

This page could not be found.